Metoden Ashtanga Yoga
Ashtanga Yoga er et gammelt system basert på teksten Yoga Korunta (Vamana Rishi). Teksten ble formidlet til Sri T. Krishnamacharya tidlig på 1900- tallet fra hans guru Rama Mohan Brahmachari og ble senere videreført til Pattabhi Jois gjennom hans studier med Krishnamacharya som startet i 1927. Asthanga systemet ble så videreført til Pattabhi Jois sitt barnebarn Sharath Jois som nå driver Sharath Yoga Center i Mysore. Dette er Ashtanga Yogaens vugge og grunnlaget for undervisningen på Mysore Yoga Oslo.
Når Ashtanga Yoga blir praktisert på tradisjonell måte, gjør yogapraksisen at vi utnytter potensialet vårt; både fysisk, psykisk og spirituelt. Gjennom yogapraksisen med korrekt pust (renser nervesystemet), asana (stillinger, renser kroppen) og drishti (de stedene vi fester blikket, renser sinnet), kan vi kontrollere sansene våre og skape en dyp forståelse av oss selv. Gjennom jevnlig, dedikert og hengiven praksis, skaper vi stødighet og balanse i kropp og sinn.
Ashtanga betyr 8 grener. De er beskrevet i Patanjalis Yoga Sutras som
yama (etiske retningslinjer)
niyama (leveregler/råd)
asana (stillinger)
pranayama (pusteteknikker)
pratyahara (tilbaketrekking av sansene)
dharana (konsentrasjon)
dhyana (meditasjon)
samadhi (høyeste form for bevissthet)
Alle de åtte grenene er gjensidig avhengige av hverandre. De fire første er eksterne grener og når man har etablert et solid fundament i disse, vil de fire siste ”indre” grenene langsomt og spontant kunne utvikle seg over tid.
Det er tre hovedsekvenser i Ashtanga systemet. Primary series (yoga chikitsa) renser og balanserer kroppen. Intermediate series (nadi shodana) renser og åpner nervesystemet gjennom å åpne energikanalene. Advanced series A,B,C og D (sthira bhaga) integrerer styrken og ynden som finnes i yogapraksisen, og krever høy grad av fleksibilitet og ydmykhet. Hver sekvens må fullføres før man begynner på neste og det er viktig å følge den tradisjonelle rekkefølgen av stillinger, da hver stilling forbereder kroppen for den neste. Ved å følge den tradisjonelle rekkefølgen av stillinger vil man utvikle nødvendig styrke og balanse for å bevege seg videre.
Nedenfor kan dere lese litt om de aller viktigste elementene i Ashtanga Yoga som Pattabhi Jois og hans barnebarn og etterfølger Sharath Jois særlig legger vekt på. Dette er viktige aspekter ved undervisningen av Ashtanga Yoga på Mysore Yoga Oslo.
Vinyasa
Vinyasa er et system som består av pust og bevegelse - hver bevegelse har enten en innpust eller en utpust. I Surya Namskar (solhilsen A), er det for eksempel 9 vinyasaer. Den første vinyasaen består av en innpust samtidig som man beveger armene over hodet, den neste vinyasaen er en utpust mens man bøyer seg fremover og plasserer hendene ved siden av føttene osv. På denne måten har alle asanaene (stillingene) et bestemt antall vinyasaer.
Formålet med vinyasaene er å rense kroppen. Sammenhengen mellom pust, bevegelse og asanaer (stillinger) gjør at man skaper en indre hete, eller som Pattabhi Jois sa, at ”blodet kokes”. Den indre varmen yogaen skaper, renser og fortynner blodet, noe som igjen skaper bedre og friere sirkulasjon. Kombinasjonen av asanaene (stillingene), bevegelse og pust gjør at blodet fritt kan sirkulere rundt leddene, noe som tar bort ”vondter” i kroppen. De områdene hvor man mangler eller har redusert sirkulasjon, kan skape smerter og en opplevelse av å ha vondt eller verk i kroppen. Det oppvarmede blodet beveger seg også gjennom alle indre organer og fjerner urenheter og sykdommer – dette fjernes fra kroppen gjennom svetten som oppstår under yogapraksisen.
Svette er et viktig produkt av vinyasaene, fordi sykdom og urenheter renses ut gjennom svette og dermed renser man kroppen. På samme måte som gull smeltes for å fjerne urenheter, og urenhetene kommer til overflaten når gullet koker, ”koker” yoga blodet og gjør at urenhetene kommer til overflaten og kan fjernes gjennom svette. Hvis man følger systemet av vinyasaer, kan man skape en en sunn og sterk kropp – ren som gull.
Etter at kroppen er renset, kan man rense nervesystemet og deretter sanseorganene. Disse første stegene er utfordrende og krever mange års jevnlig yogapraksis. Sansene våre søker utover, vi distraheres lett og kroppen velger ofte latskap fremfor arbeid. Men hvis man bestemmer seg og praktiserer jevnlig, kan man lære å kontrollere både kroppen og sansene. Og når man klarer det, vil kontroll over sinnet følge.
Trishtana
Trishtana er tre områder man bør fokusere på under yogapraksisen. Det er stillinger (asana), pustesystem og hvor man retter blikket (drishti). Dette er kjernen i yogapraksisen og man renser kroppen, nervesystemet og sinnet. Fokuset på stilling, pust og blikk skal skje samtidig. Stillingene (asanane) renser, styrker og skaper fleksibilitet i kroppen. Pusten består av innpust (rechaka) og utpust (puraka). Både innpusten og utpusten skal være jevn og stødig, og lengden på innpusten bør være lik lengden på utpusten. Når man puster på denne måten, renser man nervesystemet. De stedene man retter blikket i de ulike stillingene, kalles drishti.
Det er ni ulike drishtier, nesen, mellom øyebrynene, navlen, tommelen, hender, føtter, oppover, til høyre og til venstre. Drishti renser og stabiliserer sinnet.
For å rense kroppen innvendig, trenger man både ild og luft. På kroppen finner man senteret for ild 10 cm under navlen. Dette er utgangspunktet og basen for livskraften vår. For at ilden skal kunne brenne, er luft nødvendig, derfor er pusten så viktig. Hvis man har et bål og skal tenne det ved hjelp av luft, er balanse mellom luft og ild nødvendig slik at flammen ikke blir for kraftig og ukontrollert, men heller ikke dør ut. Det samme gjelder for pust. Lange, jevne innpust og utpust styrker vår indre ild, øker heten i kroppen som deretter varmer opp blodet for å fjerne urenheter i den fysiske kroppen, samtidig som det også brenner vekk urenheter i nervesystemet. Lange, jevne pust øker den indre varmen og styrker nervesystemet på en kontrollert måte og med en stødig hastighet. Når denne indre ilden styrkes, øker både fordøyelsen, helsen og livsløpet forlenges! Hvis pusten er ujevn og man puster for raskt, vil hjerteslagene påvirkes og man skaper en ubalanse både i den fysiske kroppen og i det autonome nervesystemet.
Man kan ikke legge for stor vekt på betydningen av dyp, jevn pust i Ashtanga Yoga systemet. Når pusten initierer handling og handlingen nærer stillingen, blir hver bevegelse mild, presis og stødig. ”Breath is life” i følge Sri T. Krishnamacharya og Sri K. Pattabhi Jois. Pust er fundamentalt for vår vitalitet og har en guddommelig essens; hver utpust er som en bevegelse mot det guddommelige, hver innpust som inspirasjon fra det guddommelige.
En viktig faktor i pustesystemet er mula bandha og uddiyana bandha. Dette er energilåser plassert i nedre del av overkroppen; i det anale området og den nedre delen av magen. Disse låsene bevarer energien og skaper letthet, styrke og god helse i kroppen, samtidig som de hjelper med å bygge en sterk indre hete. Uten bandhaene puster man ikke riktig under yoga praksisen og stillingene (asanaene) har liten eller ingen effekt. Når man perfeksjonerer mula bandha, oppnår man automatisk kontroll av sinnet. Bandhaene virker som subtile bevegelser i kroppen og det kan ta lang tid og mye praksis før man finner en forståelse og opplevelse av bandha.
De seks giftene
Pattabhi Jois underviste også et annet viktig aspekt for den indre renselsesprosessen, nemlig de seks giftene som omgir våre spirituelle hjerter. I yoga shastraene sies det at Gud hviler i hjertene våre i form av lys, men dette lyset tildekkes av seks gifter: kama/begjær, krodha/sinne, moha/forvirring, lobha/grådighet, matsarya/misunnelse, og mada/latskap. Når yoga praktiseres med stødighet og hengivenhet over lengre tid, brenner den indre ilden yogapraksisen skaper bort disse giftene og vårt indre lys kan skinne klart.
Dette utgjør det praktiske og filosofiske grunnlaget for Ashtanga Yoga som undervist på Sharath Yoga Center i Mysore. Mer info Sharath Yoga Center